Det var mange som fulgte nøye med på undersøkelsene som ble gjort av Kulturhistorisk museum og Østfold Fylkeskommune (nå Viken Fylkeskommune) på Gjellestad utenfor Halden i fjor høst, og gleden var stor da det lyktes arkeologene å finne skipets kjøl bevart. Nå har arkeologene undersøkt kjølen. Det har gitt noen svar, men også mange nye spørsmål.
Det er ikke mulig å tidfeste eksakt hvor gammelt skipet er, fordi de ytterste årringene på den delen av kjølen forskerne har hentet ut, mangler. Men, arkeologenes undersøkelser viser at tømmeret i skipet er hugget etter år 732, og at graven dermed trolig kan dateres til perioden mellom slutten av 700-tallet og begynnelsen av 900-tallet.
– Da er vi i første halvdel av vikingtid, og det tyder på samtidighet med de andre store skipsgravfunnene vi kjenner i Norge. På den måten føyer skipet seg inn i et miljø vi kjenner fra før, samtidig som det er et nytt skip som vil komplettere historien ytterligere, sier Christian Løchsen Rødsrud, som var prosjektleder under gravingen etter skipet i høst.
Selv om det foreløpig ikke er funnet levninger etter mennesker i skipet, er Rødsrud sikker på at det har vært en person av stor betydning fra det øvre sosiale sjiktet som ble begravet her.
– Eller flere. I Oseberggraven var det to kvinner, så det trenger ikke å være begrenset til en, sier han.
Ny innsikt om maktforhold
Ut fra det vi vet i dag, er det ikke usannsynlig at den gravlagte har levd samtidig med Osebergkvinnene eller Gokstadmannen. Da har de, som medlemmer av dominerende høvdingslekter, med stor sannsynlighet kjent til hverandre, selv om de har bodd på hver sin side av Oslofjorden.
Det vi vet, er at den eller de som ble begravet i Gjellestadskipet levde i en urolig tid. Samfunnet bestod av mange småkonger som forsøkte å etablere sin maktposisjon. De markerte seg med veldige gravhauger i landskapet, skipene var statussymboler, og tradisjonen med å begraves i flotte skip var populær på begge sider av Oslofjorden. På grunn av de store skipsfunnene Oseberg og Gokstad, har forskerne antatt at vikingtidens makttyngdepunkt har ligget på vestsiden av fjorden. Funnet av Gjellestadskipet kan kaste nytt lys over maktforholdene i Viken.
– Tuneskipet er også funnet i Østfold. Dette er dermed det andre skipet vi finner her, og det vitner om et samtidig miljø på denne siden av Oslofjorden. Når vi setter det i perspektiv, betyr det kanskje at det ikke har vært et så stort tyngdepunkt i Vestfold som vi tidligere har trodd, sier Rødsrud.
Lang historie
Det som er spesielt med området Gjellestadskipet ble funnet, er at det er rikt på funn fra mange ulike tider, og det har vært aktivitet her helt tilbake til ca. 1500 år før Kristus.
– På Borre i Vestfold ser vi noe lignende, der en skipsgrav etableres i et eldre landskap med monumentale gravhauger og store hallbygninger. Like fullt synes kontinuiteten på Gjellestad å være enda lengre. Til sammenlikning ligger for eksempel Gokstad, utenfor Sandefjord, i et mer rendyrket vikingtidsmiljø, sier Rødsrud.
Bosetningsspor fra samme område er tidfestet til førromersk jernalder, ca år 500 f.Kr. Over 15 graver på samme område er kjent for arkeologene, men trolig har det vært enda flere. I Folkevandringstida, rundt år 500 e Kr., ble Jellhaugen anlagt. Det er Norges nest største gravhaug, og godt synlig i landskapet. Området var dermed en godt etablert gravplass da Gjelleskipet og personen, eller personene om bord, ble begravet her. Men på den tiden var det ikke lengre bosetting på jordet.
– Det er ikke tvil om at dette har vært et sted med en helt spesiell betydning. Det har trolig vært et hellig sted, som har utviklet seg fra et klassisk jernaldersamfunn med bosetting og gravhauger om hverandre, til å bli en ren gravplass. Det har vært helt naturlig å knytte seg til en allerede etablert maktsymbolikk i landskapet, når gravleggingen av Gjellestadskipet finner sted. Ved å bruke samme gravplass, knytter stormennene seg til makten i omgivelsene, forklarer han.
Med det nye Vikingtidsmuseet i startgropa, er det ekstra spennende med ny informasjon om skipsgraver fra vikingtida.
– Gjellestadskipet er en del av den fortellingen selv om det ikke er bevart på samme måte som de andre skipene på museet. Gjellestadskipet har trolig større verdi for forskningen på vikingtid, enn det har visuell verdi som utstillingsobjekt. Men kunnskap om dette nye funnmiljøet vil gå rett inn den helhetlige historien man vil fremstille i det nye Vikingtidsmuseet, sier Rødsrud.
Kjølen overrasker
Noe som overrasket Rødsrud og de andre arkeologene under utgravingen i høst, var at kjølen var annerledes enn hos de andre skipene vi kjenner til.
– Den er mye spinklere. Men den kan se annerledes ut dersom vi graver ut mer av skipet. Da kan vi også finne ut mer om hva slags type båt dette har vært. Vi har et håp om å finne noe av mastefestet. Hvis det er bevart, vil det kunne være med på å avgjøre om det er et seilskip vi har funnet, sier han.
Både småbåtene som ble funnet i Gokstadgraven og det imponerende Osebergskipet ble bygget på Vestlandet. Undersøkelser av kjølen fra Gjellestadskipet viser klare likhetstrekk med treverket i disse båtene. Derfor er det mye som tyder på at også skipet på Gjellestad ble bygget på Vest- eller Sørvestlandet.
Her vil undersøkelser av fragmenter fra to skip funnet på Karmøy kunne bidra til en enda mer presis stedsfesting av Gjellestadskipet.
– Dersom vi skal tilbake for å gjøre flere undersøkelser på Gjellestad, så er det håp om at vi finner mer treverk, slik at vi kan presisere både dateringen, og hvor tømmeret kommer fra, sier Rødsrud.
Smykker og våpen?
Rødsrud har fremdeles tro på at det er mulig å gjøre mange interessante funn i graven.
– Undersøkelsene i høst ble gjort i den delen av skipet som bevaringsforholdene er dårligst. Vi har et håp om at det kan være noe igjen av bordgangsplankene lenger bort. Vi antar at det har vært et gravkammer et sted i skipet, og at minst en person er gravlagt her med gjenstander som er nødvendig i etterlivet. Det bør også være mulig å finne spor etter noen av de omfattende ritualene som foregikk når noen skulle over til den andre siden, for eksempel kan det hende vi finne dyrerester etter ofringer. Gjenstander av metall vil være bevart, sier han.
Hva arkeologene kan forvente å finne av gravgods, avhenger av om det er en kvinne eller en mann som er blitt begravet i skipet.
– I en mannsgrav vil vi trolig finne våpen, hos en kvinne trolig mer smykker. Men begge vil ha med seg husgeråd i form av bøtter, spann, kopper og kar.
Best bevart er nok eventuelle gjenstander av edle metaller som gull og sølv. Også glass og smykkesteiner vil være bevart.
Handelsplass i nærheten?
Som tidligere nevnt, er hele området rundt Gjellestadskipet interessant. Ifølge Rødsrud, er det sterke indikasjoner på at miljøet rundt Gjellestad, som Gokstad, også omfattet en viktig handelsplass bare få hundre meter unna skipsgraven. Et av spørsmålene er derfor hvor mye som er igjen av den.
– På denne måten kan Gjellestadkomplekset som helhet ha potensial til å bli et av de best bevarte stormannsmiljøene fra vikingtid i Norge, sier han.
Det er ikke avklart om, eller når, skipet skal graves ut. Men dersom resten av skipet skal graves ut, begynner det å haste. Gjellestadgraven var en gravhaug frem til slutten av 1800-tallet, da haugen ble fjernet og området pløyd opp. Både fjerningen av haugen og drenering av jordet på 50- eller 60-tallet har forverret bevaringsforholdene, luft har kommet ned til skipet, og nedbrytingsprosesser har eskalert. Rødsrud er tydelig på at dersom man skal hente ut restene av Gjellestad-skipet, så haster det.
– Vi kan ikke anslå nøyaktig hvor lang tid nedbrytingen vil ta, men på biten av kjølen som vi hentet ut, viser analysene nedbryting på alle kanter i form av soppangrep. Det vil spise seg innover for hvert år. Tørkesomre som den vi så i 2018 vil også forverre situasjonen, sier Rødsrud.
– Dersom det som er igjen av Gjellestadskipet skal graves ut, må det rigges for omfattende konservering på stedet, mye er for skjørt til å flyttes på. Med dagens arkeologiske metoder kan vi få mye ut av skipsfunnet selv om det er dårlig bevart. Avtrykkene etter bordgangene gjør for eksempel at vi kan lage en nøyaktig rekonstruksjon av skipet, sier Rødsrud.
Skipsmodell fra Gjellstadskipet
Under ser du en modell av skipet fra www.gjellestadstory.no.