I løpet av to uker i august-september 2019 ble det utført forundersøkelse av en skipsgrav på Gjellestad. Bakgrunnen for undersøkelsen var en dreneringssøknad, som initierte preliminære georadarundersøkelser utført av NIKU på oppdrag av Østfold fylkeskommune. Det ble da funnet en rekke bosetningsspor og spor etter omkring 15 graver/gravhauger, deriblant en hittil ukjent skipsgrav. For å vurdere resultatene fra geofysikken ble det satt i gang et verifiseringsprosjekt der både skipsgraven og andre strukturer skulle undersøkes nærmere for å fatte en best mulig beslutning om hvordan lokaliteten burde skjøttes i fremtiden. Det foreligger nå en foreløpig rapport for undersøkelsen av skipsgraven, som i dag blir overrakt klima- og miljøminister Ola Elvestuen og riksantikvar Hanna Geiran. Rapporten presenterer viktig ny informasjon om skipsgravens alder, bevaringstilstand, og potensial for ny kunnskap.
Undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført med minst mulig inngrep i det sårbare fortidsminnet. Det ble laget en 22 m lang sjakt fra rett øst for skipet til utkanten av haugruinen i vest. Sjakten fulgte en dreneringsgrøft som skar inn i skipet og sluttet inne i dette. Undersøkelsen viste at skipet er svært nedbrutt, men at det fortsatt er synlig som mørke avtegninger mot den omkringliggende jorden, som består av lys, grov silt. Bare aller lengst nede i utgravningen, under drensrøret, var tre bevart fra den nedre delen av kjølen.
Skipsgravens alder
Prøven av kjølen gjorde det mulig å bestemme en maksimumalder for skipet ved hjelp av dendrokronologi (årringdatering). Årringsmønstret i stykket svaret til vekstmønstret for eik i perioden 603-724 e.Kr. Hertil må legges et antall årringer, som med sikkerhet kan sies å mangle ut fra vedanatomiske karakteristika i prøven. Dermed er det tidligste mulige fellingsår for kjølen 733 e. Kr. Imidlertid er det overveiende sannsynlig at flere årringer har blitt hugget bort da kjølen ble laget, og siden årringene i trestykket er veldig tette – i gjennomsnitt bare en halv millimeter – kan dette bety at skipet kan ha vært bygget hundre år eller mere etter 733. Hertil må legges år, som skipet eventuelt har vært i bruk før det ble anvendt som gravskip. Graven kan dermed sannsynligvis dateres til perioden sent 700-tall til tidlig 900-tall, som også er dateringsrammen for de øvrige norske store skipsgraver fra Øst- og Vestlandet.
Bevaringstilstand
Skipets bevaringstilstand er dårlig. Kjølprøven har blitt undersøkt, bl.a. med elektronmikroskop, og har vist at treet først har blitt utsatt erosjonsbakterier i århundrene etter dets nedgravning. Disse angrepene er «snille» og treet fremstår som velbevart. I nyere tid har det tilkommet angrep av sopp (soft rot). Disse angrep er mye kraftigere, nedbryter vedens struktur og gjør den sårbar for trykk og håndtering. De kan bare finne sted, når det kan komme luft til, fordi soppen trenger oksygen. Prøven viser også spor av uttørkingsskader, noe som betyr at treet også kan bli utsatt for enda mer aggressive hvit- og brunråtesopp. Mikromorfologiske undersøkelser (mikroskopistudier av jordlagene) av spor etter tre lengre oppe i skipet har vist, at det nettopp er sopp, som har vært hovedansvarlig for nedbrytningen her. Hva betyr det for funnets fremtid?
Undergrunnen på Gjellestadjordet består av grov silt, som har middels gode egenskaper til å holde på fuktighet. Dette er uten tvil den viktigste årsak til at det overhodet fortsatt er bevart tre fra skipet i dag. Men det bevarte tre ble funnet under dreneringsrøret som ble etablert henover skipet på 50-60-tallet, og det er umulig å vite, om det generelt kun er bevart tre under dette nivå, eller om det er sjanse for at større deler av skipet kan være bedre bevart lengre vekk fra dreneringen. Uansett betyr funnene i kjølprøven at det øverste, bevarte treverk i funnet vil være under aggressiv nedbrytning av sopp i dag.
Hvor lenge Gjellestadskipet vil bli bevart uten utgravning bestemmes i høy grad av klimautviklingen. 2019 var ikke noen tør sommer, likevel var ikke jordlagene omkring kjølen vannmettede, så de kunne beskytte mot soppangrep. Hvis klimautviklingen allerede nå betyr flere ekstremtørker (som 2018), vil det fremskynde den allerede aktive nedbrytningen av Gjellestadskipet.
Potensialet for ny kunnskap
På tross av den fremskredne nedbrytningen har skipsgraven fremdeles et unikt potensial for å gi oss ny kunnskap om vikingtiden. Det er mye i funnet som får det til å likne veldig på de andre store skipsgravene – Oseberg, Gokstad, Tune og Storhaug på Karmøy. Disse var alle rike begravelser, der skipene var fylt med gjenstander som avdøde hadde fått med seg i graven. De mikromorfologiske analysene fra forundersøkelsen viser, at det fremdeles kan observeres mye treverk inne i skipet. Med dagens arkeologiske metoder er det gode sjanser for å dokumentere og identifisere innholdet i skipet, også selv om treverket i høy grad har forsvunnet. Dette gjelder både selve skipskonstruksjonen og det gravkammer, som antakelig har vært bygget i skipet.
Et av de viktigste spørsmål omkring Gjellestad-skipet er nettopp hvor mye det likner på de andre skipsgravene – ble de reist som del av det samme politiske prosjekt, eller snarere i konkurranse med hverandre? Det er tankevekkende at treprøven fra Gjellestad har stor likhet med prøver fra Oseberg og fra en av småbåtene fra Gokstad – i likhet med disse har Gjellestadskipet neppe vært bygget lokalt, og stammer antakelig fra Vest- eller Sørvestlandet.
Gjellestadskipet må også ses i sin lokale kontekst. Som skipsgraven fra Borre er også Gjellestad plassert inn i eldre landskap med monumentale gravhauger og store hallbygninger – og det finnes sterke indikasjoner på at Gjellestad, som Gokstad, også omfattet en viktig handelsplass bare få hundrede meter vekk fra skipsgraven. Hvor mye er eventuelt bevart av den? Slik sett kan Gjellestadkomplekset som helhet ha potensial til å bli et av de best bevarte stormannsmiljøer fra vikingtid i Norge.
Resultater fra skipsgravens omgivelser – Gjellestadjordet
Østfold fylkeskommune (nå Viken fylkeskommune) gjennomførte sommeren 2019 en forundersøkelse av jordet hvor skipsgraven ligger. Hensikten var dels å få testet georadartolkningene opp mot hva som er mulig å finne gjennom graving, og dels å få dateringsresultater som kan bidra til forståelsen av både skipsgraven og området som helhet.
Feltarbeidet pågikk samtidig med Kulturhistorisk museums arbeid med skipsgraven, som. beskrevet nærmere ovenfor. Rapporten fra fylkeskommunens feltarbeid er ferdigstilt, og overleveres klima- og miljøminister og riksantikvar sammen med rapporten fra Kulturhistorisk museum. Rapporten er tilgjengelig ved henvendelse til Viken fylkeskommune.
Georadartolkningene og funn på bakken
Gjennom tolkning av georadarbildene var det påvist rundt 15 gravhauger, samt spor etter 4-5 langhus. Den sørlige delen av jordet så ut til å være funntom.
Flere av gravhaugene synlige på georadar var påvist i bakken gjennom et tidligere, avgrenset prosjekt på Gjellestad. Ut fra et ønske om minst mulig nye inngrep ble derfor ikke åpnet nye sjakter gjennom gravminner. Det var spor etter bygninger og antatt funntomme områder som ble prioritert i forundersøkelsen 2019.
Oppsummert stemmer tolkningene fra georadar godt. De antatt funntomme delene av jordet viste seg å inneholde svært lite. Alle bosetningsspor og hus fra georadarbildene ble bekreftet der vi åpnet sjakter. Enkelte steder kom det til syne langt mer i sjaktene enn hva som var fanget opp gjennom georadar – på det meste ca. 4 ganger så mye funn. Et nytt langhus ble påvist. I tillegg ble det funnet og datert spor etter flere andre bygninger, men disse kan ikke identifiseres som fullstendige hus ut fra den informasjonen vi har nå. Det er sannsynlig at en god del flere bygninger finnes på jordet enn de 5-6 som nå er identifisert.
Også andre spor er påvist, blant annet et forhistorisk gjerde som har strukket seg tvers over jordet nord-sør, og som i hovedsak skiller bebyggelse fra graver.
Dateringsresultater
I alt 20 prøver er datert fra fylkeskommunens undersøkelse. Disse spenner over 2 ½ årtusen, med dateringer fra eldre bronsealder (1700-tallet f.Kr.) og fram til merovingertid (600-tallet e.Kr.). Dette viser at Gjellestadjordet har vært attraktivt for bosetning helt fra landet her steg opp fra sjøen, og gjennom hele bronse- og jernalder.
Det er flest dateringer (7 av 20) fra perioden folkevandringstid, det vil si tidsrommet fra ca. 400-550 e.Kr. Minst to av langhusene stammer fra denne perioden. Ingen av prøvene har gitt datering til vikingtid. Dette utelukker ikke at bygninger og andre spor fra vikingtid kan finnes gjennom en større utgravning.
Potensialet for kunnskap og formidling
Viken fylkeskommune deler Kulturhistorisk museums oppfattelse av at skipsgraven må sees i sammenheng med området og historien den er en del av. En større utgravning av jordet vil gi verdifull informasjon om hva slags sted Gjellestad har vært, både da skipsgraven ble anlagt og i århundrene før.
Det er også et stort kunnskapspotensiale i områdene som omgir Gjellestadjordet. I dyrket mark og skogsholt omkring Gjellestad er det bosetningsområder og gravfelt fra jernalder, og det er gjort en rekke metallfunn her. Det vil være svært interessant å kartlegge dette ved hjelp av georadar.
Spesielt aktuelt er et areal på gården Hjelmungen, direkte sør for Gjellestad, og tett på vikingtidens strandlinje. Her gjorde Norges metallsøkerforening en rekke funn av mynt og vektlodd i 2019 – funn som tyder på utstrakt handelsvirksomhet. Kan det være en handelsplass i tilknytning til Gjellestad?
Viken fylkeskommune er opptatt av at resultater fra undersøkelser på og rundt Gjellestad formidles på en god måte både til et stort publikum. Et første skritt er nettsiden www.gjellestadstory.no , som er skapt gjennom et samarbeid med Høgskolen i Østfold, Nordic Media Lab og Institutt for Energiteknikk. Etterhvert som flere resultater foreligger, må også helt andre former for utstilling og formidling vurderes.
Kontaktpersoner for mediene
- For Viken fylkeskommune: Prosjektleder Sigrid Mannsåker Gundersen, 481 16 590
- For Kulturhistorisk museum (UiO): Prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud, 976 41 562