Gjellestadprosjektet er nå godt inne i etterarbeidsfasen etter endt utgravning. Nå gjennomgås feltdokumentasjonen og det er en stor jobb med føring av fotolister, rentegning, katalogisering, prøvebehandling og -analyser osv. I tillegg kommer konserveringsarbeidet.
Mange lurer sikkert på hva som skjer med det bevarte treverket fra kjøl og spant? Treverket fra Gjellestad ligger nå i et vannbad med PEG (polyetylenglykol) som er en vannløselig voks som benyttes til å impregnere vått arkeologisk tre. Voksen vil gradvis erstatte vannet i trecellene, og når PEG-innholdet er blitt høyt nok, kan treverket tørkes uten at de nedbrutte trecellene kollapser. Voksen gjør at trecellene beholder sin opprinnelige form etter at vannet er fordampet.
Fra Gjellestadutgravningen står likevel gjenstander av jern og andre metaller i en særstilling, med over 1300 skipsnagler som alle behandles individuelt. I tillegg kommer over 8000 fragmenter av gjenstander som forsøksvis skal settes sammen i et større puslespill.
Naglepreparater
Under utgravning observerte arkeologene at naglene fra Gjellestadskipet var svært skjøre, og lett kunne bli skadet og skyves ut av opprinnelig posisjon ved å grave på regulært vis.
Fragmenteringsgraden gjorde at den beste dokumentasjonen av naglene ville oppnås ved å løfte dem ut i jordblokker (også kalt preparater) som siden CT-skannes. Prosjektets konservator utviklet derfor et instrument som kunne løfte naglene ut sammen med jordsmonnet rundt dem, i små preparater på 8 x 12 cm. Preparatene ble pakket lufttett, har vært oppbevart på kjølerom og nå blir de både røntgenfotografert og CT-skannet. På denne måten sikres meget god dokumentasjon av skipsnaglenes orientering, lengde og typevariasjon i tillegg til orienteringen på det mineraliserte treverket som gjerne sitter igjen på naglene og ikke minst det som eventuelt er bevart av bordganger fra skipet i forbindelse med naglene.
CT-skanningene kan siden kobles sammen med innmålinger og fotogrammetrimodeller slik at vi får best mulige data å jobbe med til en skipsrekonstruksjon. Siden mesteparten av innveden i skipet, som er den forsterkende konstruksjonen innvendig i en klinkbygd båt, hadde råtnet bort før våre feltundersøkelser er naglene de viktigste funnene knyttet til rekonstruksjonsarbeidet. Ikke bare er de viktige for å forstå bordgangenes linjer, de forteller også om andre deler av konstruksjonen. Spesielt lange nagler og nagler som ligger i andre vinkler enn de «vanlige» bordgangsnaglene kan knyttes til beter, esinger, knær eller andre trekonstruksjoner på innsiden av skroget.
Så langt har vi skannet 275 naglepreparater, og selv om ikke alle skanningene er tolket ferdig i skrivende stund, så har arbeidetdet avslørt tilstedeværelsen av ytterligere 12 nye nagler som ikke ble observert under utgravningen. Arbeidet med skanning er beskrevet i dette innslaget fra distriktsnyheter Oslo og Viken på NRK TV 17. oktober.
I første omgang betyr naglenes skjørhet at de bør ligge i jorden de er funnet i for å holde dem stabile frem til de har blitt CT-skannet og en god og presis dokumentasjon er sikret. I tillegg er det andre gode grunner til å bevare disse små preparatene etter skanning. For å stabilisere jordblokkene settes de inn med silikatproduktet TEOS (eng. tetraethyl orthosilicate), som gjør at de ikke smuldrer opp, men holder formen. TEOS gir både god fargegjengivelse og god håndterbarhet, samtidig som det sikrer muligheten til å studere både naglene og de nedbrutte bordgangsrestene i fremtiden.
Konservering og bevaring av både funnstedet og skipsmaterialene har dessuten vært et uttalt mål siden prosjektstart av hensyn til et mulig fremtidig besøkssenter på stedet. Dersom skipssavtrykket bevares og et besøkssenter bygges opp, vil det kunne være mulig å tilbakeføre naglepreparatene til sine respektive «hull» i skipet. Det har også vist seg mulig å grave frem naglene fra preparater innsatt med TEOS, hvilket gir både muligheter for formidling knyttet til utstilling og ikke minst fremtidig forskning på materialet.
Fremtidig besøkssenter?
Status for et opplevelsessenter på Gjellestad er fremdeles uavklart. Det er imidlertid et sterkt ønske fra både kommune og fylkeskommune om å lage et senter der skipsavtrykket vil være en essensiell del av fortellingen, i tillegg til en bredere utstilling om stedet Gjellestad og regionen det er en del av. Foreløpig finnes det ikke midler til å nå dette målet, men en arbeidsgruppe ledet av Halden kommune jobber med saken.
Siden vi fremdeles er i en utredningsfase, er det begrenset hva man kan se på Gjellestad i dag. I tillegg til den flotte Jellhaugen er stedet for skipsgraven synlig som en lav skipsformet haug. Utgravningen av Gjellestadskipet ble avsluttet 1. oktober 2021. Da ble skipsgraven med det resterende skipsavtrykket dekket med perforert plast, fiberduk og deretter fylt igjen med sand. På overflaten er det skapt en haug som både visualiserer skipets plassering for publikum, og samtidig fungerer som en beskyttelse for det gjenværende kulturminnet etter endt utgravning. Området ble tilsådd med gress og blomstereng på vårparten 2022. Denne løsningen er imidlertid ikke permanent, og en av hovedårsakene til at det ble gjort slik var for å beholde muligheten for å lage et publikumssenter på stedet. I ventetiden vil arkeologer fra Viken fylkeskommune lage nye skilt med QR-koding til informasjonssider på nett.
Det er viktig å sikre god kunnskap om grunnforholdene rundt skipsavtrykket for å kunne vurdere hvordan det eventuelt kan innlemmes i en bygning på stedet. Derfor blir første ledd i utredningen å gjennomføre grunnboringer i området.
Studentene sålder matjord
Selv om skipsgravningen er avsluttet, har det likevel vært noe aktivitet på Gjellestad gjennom året. Deler av matjorden som lå over skipsgraven ble ikke såldet ferdig i utgravningsperioden 2020-21. Studenter fra IAKH (Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo) har hjulpet prosjektet med sålding av de resterende massene ved flere anledninger i 2022. I matjorden ligger blant annet rester av oppløyde skipsnagler og andre funn fra lokaliteten. Studentenes innsats hjelper oss med å få en enda bedre oversikt over funn fra matjordslaget over skipet og dermed også på hvor langt gjenstander vandrer i pløyelaget som resultat av plogens aktivitet. Tusen takk til alle som har bidratt!
Viking Nativity
Samtidig som arbeidet med skipsgraven skrider fremover arbeides det også med nye georadarundersøkelser og metallsøk på jordene rundt skipsfunnet. Dette gjøres i regi av forskningsprosjektet Viking Nativity, som du kan lese mer om på Viking Nativity: Gjellestad Across Borders – Norsk institutt for kulturminneforskning (niku.no).